Menn

Menn blir også utsatt for vold i nære relasjoner. Vi vet lite om hvor stort omfanget er, men vi regner med at det er en del mørketall.

Menn er en ny brukergruppe på Krisesenteret. Vårt tilbud har tradisjonelt vært et tilbud til kvinner og barn. Etter den nye krisesenterloven som kom i 2010 har også menn rett til et krisesentertilbud, men tilbudet til menn skal etter loven være adskilt fra tilbudet til kvinner.
Mange menn opplever at de ikke blir tatt på alvor når de forteller at de er utsatt for vold og at det ikke er akseptert av samfunnet rundt dem på lik linje med kvinnene. Menn oppleves som fysisk sterke, og som den fysisk dominerende i et parforhold. De velger derfor ofte å prøve å finne en løsning selv, noe som kan vise seg å være veldig vanskelig. Situasjonen kan ofte virke håpløs, så de fortsetter å leve under de samme forholdene.

På Krisesenteret vil du møte ansatte med lang erfaring, som vet hva du snakker om og som tar deg på alvor. Du kan også ringe å rådføre deg anonymt om du ønsker det.

Barn

Barn utsettes for vold på mange forskjellige måter. De kan bli slått, lugget og sparket. Noen barn blir utsatt for direkte livstruende vold, noen er vitne til at søsken eller foreldre blir det. De kan oppleve vold mellom foreldrene ved å være tilstede når det skjer, eller høre det som skjer fra et annet rom. Noen barn griper aktivt inn ved å gå mellom de voksne eller ved å hente hjelp. Andre ganger opplever de konsekvensene av volden som forslåtte voksne eller ødelagt inventar. For mange skaper vold et svært utrygt familieklima, der de voksne sin kapasitet til å yte omsorg er ødelagt eller sterkt redusert. De fleste av barna som opplever vold i familien får liten eller ingen hjelp til å håndtere det de har opplevd. Den omsorgspersonen som er voldsutsatt klarer ikke å ivareta barna sine behov og beskytte de mot det som skjer.

Dette kan få store konsekvenser både for barns utvikling og fungering. Barn som opplever vold i familien har økt risiko for å utvikle angst, depresjon, symptom på alvorlig traumatisering, lærevansker og atferdsvansker.

Noen få voldsepisoder er nok til å påføre barn alvorlige konsekvenser. Barnet har erfart hva den voksne kan være I stand til og kan bli gående I konstant frykt for at det skal skje igjen. Et blikk, hevet stemme eller en håndbevegelse kan være nok til å vekke redselen. Barnets frykt holdes ved like og gjør at barnet bruker mye av ressursene sine på å mestre disse følelsene. Det tar hele tiden mentale krefter som skulle vært brukt til konsentrasjon, utfoldelse og læring. Dette gjelder enten man er utsatt for vold direkte selv eller at foreldre eller søsken utsettes for den.
Barn er svært lojale overfor sine foreldre. Derfor er vold i hjemmet ofte en godt bevart hemmelighet.

Mange foreldre velger å bli i forholdet av hensynet til barna, i den tro at det verste for barna er at foreldrene skiller lag. De håper i det lengste at forholdene skal bli bedre og de prøver å beskytte barna så godt som mulig fra det som skjer. Men barna får med seg det meste.

Barn som opplever vold eller er vitne til vold i hjemmet trenger hjelp så tidlig som mulig.

Når barn kommer til Krisesenteret sammen med mor eller far har de vanligvis hatt det vanskelig lenge. Barna er ofte preget av de de har opplevd. Hos oss blir barna møtt som brukere på lik linje med den voksne. De blir møtt med omsorg, forståelse og støtte. Barn skal få hjelp ut i fra sine individuelle behov. Vi mener det er viktig at barna får lov til å snakke om det de har opplevd. Da trenger de støtte fra deg som mor eller far. Du må vise at det er greit å snakke om volden selv om det er vanskelig Å sette ord på det vonde gir barnet muligheter til å få mer kontroll over minnene og reaksjonene på volden. Dette kan gjøre dem tryggere, og da vil det være mindre fare for at barnet utvikler vansker over tid.
Det er viktig å understreke at behandling av voldsutsatte barn aldri bør skje utenfor det øvrige hjelpeapparatet. Tiltak for barna og foresatte må alltid være et samarbeid mellom flere instanser. Første skritt i hjelpen til disse barna må alltid være å beskytte barnet, få slutt på volden, vurdere skade og behovet for hjelp. Det er helt nødvendig med et godt samarbeid mellom flere instanser for at barna skal få god og adekvat hjelp.

Krisesenteret sitt tilbud til barna
På Krisesenteret skal barna bli sett, hørt og tatt vare på. Vi kartlegger barna sine problemer og behov og kontakter aktuelle instanser for videre oppfølging, i samarbeid med mor eller far. Mens barna bor på Krisesenteret i Sogn og Fjordane får de et tilrettelagt tilbud som består av aktiviteter og støtte. Vi har lekerom for mindre barn og egen stue for større barn og ungdom

Vi har Barnekoordinator med barnefaglig kompetanse i 100% stilling som har ansvar for oppfølging av barna mens de er på senteret. Barnekoordinator har også ansvar for å følge opp barna i forhold til skolearbeidet i samarbeid med mor eller far. Barn som har stor avstand til hjemkommunen går på skolen i Florø under oppholdet. Dersom de bare er på senteret en kort periode samarbeider vi med skolen i forhold til skolearbeid.

Barnekoordinator setter opp ukeplaner for barna i samarbeid med mor eller far mens de bor på senteret Vi har også miljøarbeider for barn i 50% stilling som skal aktivisere barna og avlaste mor/far når det trengs. Miljøarbeiderne ellers aktiviserer barna både ute og inne, og deltar på aktiviteter som skjer i byen vår.

Eldre

Det er dessverre slik at alder ikke utelukker vold. I noen tilfeller blir det dessverre mer vold jo eldre man blir. Det er lett å bli isolert og avhengig av den personen som utsetter deg for vold når man er eldre. Kanskje har man ikke mange andre som er der i hverdagen, og som kan se hva som foregår. Noen eldre kan også oppleve at volden starter som en følge av sykdom hos ektefelle.

En del eldre blir også mishandlet av sine voksne barn eller andre familiemedlemmer. Noen av de som skulle være hjelpere. Noen ganger er det rus og psykiatri som er årsaken. Det er grunn til å tro at her er det store mørketall.

På Krisesenteret i Sogn og Fjordane er du velkommen uansett alder. Om du bare ønsker noen å snakke med, eller om du trenger hjelp med å komme deg ut av en vanskelig situasjon, så er vi klar for å hjelpe. Ta kontakt på telefon for samtale så kan vi sammen prøve å finne løsninger.

Dersom du kjenner noen eldre som utsettes for vold kan du også rådføre deg med Krisesenteret uforpliktende og anonymt om hva du kan gjøre for å hjelpe.

Mennesker med funksjonsnedsettelse

Vi vet at det å ha en funksjonsnedsettelse øker risikoen for å bli utsatt for vold, i nære relasjoner. Voldsutøver/overgriper kan også være andre enn ektefelle/partner. Det kan være f.eks. søsken, foreldre, eller andre familiemedlemmer. Det kan være særdeles vanskelig å forlate hjemmet ditt når voldsutøver også i tillegg bistår deg med å dekke dine primære behov.

Krisesenteret i Sogn og Fjordane har nytt hus med universell utforming. Vi har rom med eget bad som er tilrettelagt for rullestolbrukere/bevegelseshemmede i 1. etasje med alle fellesrom tilrettelagt.

Vi vet at det er mange ulike funksjonsnedsettelser, og mange individuelle måter å imøtekomme disse best mulig på. Sammen med deg søker vi å tilpasse løsninger/ hjelpemidler til dine behov.

Krisesenteret kan hjelpe deg! Vi har lang erfaring og kompetanse og kan hjelpe deg til å komme ut av voldssituasjonen og sterke avhengighetsforhold.

Ta kontakt på telefon 57743600

Minoritetsfamilier

I dagens verden er det ikke uvanlig at mennesker finner hverandre på tvers av landegrenser. Verden er blitt mye mindre, og vi reiser mye mer. Internett utvider også mulighetene for å finne en partner som kommer fra et helt annet sted i verden.
Noen ganger er det nordmenn som reiser ut for å finne seg en partner fra et annet land, andre reiser tilbake til tidligere hjemland for å hente ektefelle der.

Vanligvis går kjærlighet på tvers av grenser bra. Men noen ganger går det også galt.
Gjennom arbeidet vårt gjennom årene har vi sett en del fellestrekk i ekteskap der utenlandske kvinner kommer til Norge og gifter seg med norske menn. Mange av kvinnene som søker hjelp opplever følgende:

• Fysisk eller psykisk vold
• Får ikke lov å gå på kurs for å lære seg norsk
• Personen blir isolert og begrenset i sin kontakt med andre enn den partner godkjenner.
• Mye av det som ble fortalt og lovt før ekteskapet viser seg å være feil.
• De blir nektet informasjon om regler og rettigheter
• De blir fratatt frihet og rettigheter
• De får ikke disponere egne penger
• De blir ofte truet med utkastelse fra Norge dersom personen ikke innordner seg
• Det blir truet med at barna vil bli tatt fra personen dersom hun/han forlater hjemmet

I Norge er det ikke lov å utøve vold. Vi har lover som er tilpasset dette. Generell regel er at man må ha vært gift i 3 år for å få opphold i Norge på eget grunnlag.
Dersom du bryter ut av et ekteskap i Norge før det er gått 3 år, kan du få oppholdstillatelse på eget grunnlag dersom du er utsatt for vold/mishandling i ekteskapet. Derfor er det viktig at du ikke fortsetter å leve med vold i familien. Det er heller ikke slik at barna dine vil bli tatt fra deg fordi du forlater hjemmet. Du tar ansvar ved at du beskytter barna mot vold i familien.

Krisesenteret kan hjelpe deg. Våre tjenester er gratis for deg.

Vi har familier fra forskjellige kulturer på Krisesenteret. Det er mennesker med mangfoldig bakgrunn, historie, erfaring og ressurser.

Mennesker fra andre minoriteter har vært en økende brukergruppe på Krisesenteret. Dette gjelder for alle krisesentre i landet. Dette skaper assosiasjoner om at vold mot kvinner og barn er mer utbredt i en del innvandrerfamilier enn i norske familier. Dermed opprettholdes myter om at det innenfor en del religioner og kulturer finnes en lavere terskel for å utøve vold.

Krisesentrenes erfaring viser imidlertid at bildet er mer kompleks. Det er grunn til å tro at mennesker fra andre kulturer har dårligere nettverk i Norge og har mindre kjennskap til det norske samfunnet og trenger mer hjelp når de bryter ut av et forhold. Statistikken på vårt senter fra 2010 viser at mer enn halvparten av de utenlandske brukerne var gift med norske menn.

Ofte er det vanskelig for utenlandske kvinner å finne fram i hjelpeapparatet, bl.a. til krisesentrene. Derfor er det viktig at naboer, kollegaer eller andre som har mistanke om at noen er utsatt for mishandling eller er i en svært vanskelig livssituasjon hjelper til med å kontakte Krisesenteret. Vi får mange henvendelser fra medmennesker som er bekymret for noen i sitt nærmiljø. Det er flott at folk bryr seg.

Ofre for menneskehandel

Menneskehandel, også kalt trafficking, handler om at mennesker blir forflyttet og utnyttet som arbeidskraft (herunder tigging, gatesalg og lignende) til organdonasjon eller til seksuelle formål. Ved hjelp av makt og trusler tvinges de utsatte til tvangsarbeid eller prostitusjon. Trusler mot familie i hjemlandet brukes også som maktmiddel.

Definisjonen på menneskehandel framgår av straffeloven § 224 som igjen bygger på FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (fra år 2000), kalt Palermo-protokollen. I Norge har vi så langt bare kommet over saker der vedkommende har vært utnyttet til prostitusjon, og det har særlig vært fokusert på utnytting av kvinner og barn.

Noen eksempler på ulike former for menneskehandel:Utnyttelse i prostitusjon:

• Tvangsarbeid
• Salg av kroppens organer
• Salg av spedbarn
• Utnyttelse som hushjelp
• Illegalt arbeid
• Tvangsekteskap
• Falsk adopsjon
• Sexturisme og sexunderholdning
• Tigging (barn, eldre og invalide plasseres på gatene)
• Utnyttet til andre kriminelle aktiviteter

ROSA-prosjektet
Reetablering, Omsorg, Sikkerhet, Assistanse. Det er navnet på et prosjekt som gjennomføres av Krisesentersekretariatet og blir finansiert av Justisdepartementet. Formålet er å koordinere et landsdekkende tilbud om trygge oppholdssteder for ofre for menneskehandel, samt veilede både kvinner som er utsatt og ansatte ved krisesentre og andre hjelpeinstanser. Krisesentrene tar imot ofre for menneskehandel som har takket ja til å motta hjelp gjennom ROSA –prosjektet.

Ofre for tvangsekteskap

Tvangsekteskap er ulovlig i Norge. I Norge har alle rett til å velge hvem du skal gifte deg med.

Er det slik at familien din vil bestemme hvem du skal gifte deg med? Hva skjer hvis du sier nei? Er du redd for at bryllup planlegges uten at du samtykker? Trenger du noen å snakke med som forstår at man kan være glad i de som gjør en vondt?

Er du jente ung kvinne eller mann og kjenner deg igjen i dette kan du ta kontakt med Krisesenteret. Du kan komme for en uforpliktende samtale. Vi har taushetsplikt og erfaring med mennesker som har opplevd dette problemet. Vi kan gi deg råd og vise deg hvilke muligheter for hjelp som finnes.

Dersom det er farlig for deg å være hjemme kan du få et trygt sted å bo. Du bestemmer selv hva du vil ha hjelp til. Vi skal bare gi deg den støtten og hjelpen du trenger for å komme ut av den situasjonen du er i.

Ofre for kjønnslemlestelse

Omskjæring eller kjønnlemlestelse av jenter praktiseres dessverre fremdeles i flere land. På Krisesenteret møter vi av og til kvinner som har vært utsatt for dette.

Å være omskjært vil ofte gi mange store fysiske plager i tillegg til psykiske problemer. I Norge definerer vi kjønnslemlestelse som et overgrep som er straffbart å utføre eller å bidra til at det blir utført.

• Trenger du noen å snakke med om det du har vært igjennom?
• Kjenner du noen som står i fare for å bli omskjært som du vil hjelpe?
• Trenger du bistand og hjelp i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, f.eks. medisinsk personell?

Hos oss er det ingen ventetid for å få hjelp. Du trenger heller ikke å bo på krisesenteret for å få støtte. Du trenger heller ikke henvisning fra lege eller andre for å ta kontakt.