HJEMOFRE FOR MENNESKEHANDEL
Menneskehandel, også kalt trafficking, handler om at mennesker blir forflyttet og utnyttet som arbeidskraft (herunder tigging, gatesalg og lignende) til organdonasjon eller til seksuelle formål. Ved hjelp av makt og trusler tvinges de utsatte til tvangsarbeid eller prostitusjon. Trusler mot familie i hjemlandet brukes også som maktmiddel.
Definisjonen på menneskehandel framgår av straffeloven § 224 som igjen bygger på FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (fra år 2000), kalt Palermo-protokollen. I Norge har vi så langt bare kommet over saker der vedkommende har vært utnyttet til prostitusjon, og det har særlig vært fokusert på utnytting av kvinner og barn.
Noen eksempler på ulike former for menneskehandel:
- Utnyttelse i prostitusjon
- Tvangsarbeid
- Salg av kroppens organer
- Salg av spedbarn
- Utnyttelse som hushjelp
- Illegalt arbeid
- Tvangsekteskap
- Falsk adopsjon
- Sexturisme og sexunderholdning
- Tigging (barn, eldre og invalide plasseres på gatene)
- Utnyttet til andre kriminelle aktiviteter
- ROSA-prosjektet
Reetablering, Omsorg, Sikkerhet, Assistanse. Det er navnet på et prosjekt som gjennomføres av Krisesentersekretariatet og blir finansiert av Justisdepartementet. Formålet er å koordinere et landsdekkende tilbud om trygge oppholdssteder for ofre for menneskehandel, samt veilede både kvinner som er utsatt og ansatte ved krisesentre og andre hjelpeinstanser. Krisesentrene tar imot ofre for menneskehandel som har takket ja til å motta hjelp gjennom ROSA –prosjektet